Begrepet psykologisk trygghet ble introdusert i 1999 av atferdsforsker Amy Edmondson, men fikk virkelig oppmerksomhet da Google i 2012 skulle finne ut hvilke faktorer som kjennetegnet de mest effektive teamene internt.
Dette var team som
- innoverte raskest
- identifiserte feil på et tidlig stadium
- hadde høyeste produktivitet
Ledelsen hadde lenge trodd at de fikk de mest effektive teamene ved å sette de “beste” menneskene sammen i team, men målingene viste at det ikke stemte.
Google nedsatte derfor en forskningsgruppe som studerte 180 Google-team for å identifisere de faktorene som skilte de mest og minst effektive teamene fra hverandre. De så på alt fra hvor ofte team-medlemmene spiste sammen, om de var sammen utenfor jobb, sammensetning av kompetanse og om det var noen personlighetstrekk som var gjennomgående hos teammedlemmene. Forskningsprosjektet ble kalt “Project Aristoteles” – en hyllest til Aristoteles sitt sitat «helheten er større enn summen av dens deler».
Etter ett år med forskning spriket dataene i alle retninger. Desto flere data som ble samlet inn, desto færre indikasjoner fant de på hva som kjennetegnet de beste teamene. Forskerne fortvilte, for dette var et virkelig prestisjeprosjekt. Hva om de ikke klarte å identifisere sammenhengene?
Ved en tilfeldighet kom forskerne over Amy Edmondson sin forskning. Amy Edmondson er professor i Leadership and Management ved Harvard Business School. Edmondson har var nysgjerrig på hvordan fatale feil kan skje, selv når det foreligger nøyaktige spesifikasjoner og rutiner for jobben som skal gjøres. Hun studerte blant annet et sykehus der en pasient hadde fått amputert feil fot. Hvordan kan det skje? Svaret hun kom frem til var mangel på «psykologisk trygghet». Det viste seg at sykepleiere og leger med mindre erfaring vegret seg for å si i fra om sin bekymring, i frykt for å fremstå som mindre kompetent eller for andre negative konsekvenser. De var usikre, og tenkte “Kanskje tar jeg feil” eller “Det er sikkert jeg som har misforstått”.
Amy Edmondson definerer psykologisk trygghet som en normkultur i en gruppe eller team der man kan si i fra om usikkerhet, feil eller mangler, uten frykt for negative konsekvenser. Hvert enkelt teammedlem må føle seg akseptert og respektert for hvem de er som person og sin kompetanse. Dette var ikke tilfellet på det aktuelle sykehuset.
Så – da forskere hos Google forsto betydningen av psykologisk trygghet og begynte å se nærmere på normkulturen i hvert team, falt alle brikkene på plass.
Dataen var plutselig helt tydelige. De mest effektive og innovative teamene hadde alle kjennetegn på psykologisk trygghet. De å våget å dele sine, kanskje uferdige, idéer med resten av teamet. De adresserte feil og bekymringer, og de hadde en gjensidig respekt for hverandre.
Amy Edmondson og teamet fra Google har identifisert noen faktorer som er kjennetegn på psykologisk trygghet i teamet:
- Alle bidrar i diskusjoner og snakker omtrent like mye
- Team-medlemmene lytter aktivt til hverandre og viser interesse for det som blir sagt
- Team-medlemmene stiller åpne spørsmål som viser nysgjerrighet
- Det er få avbrytelser
- Alle kommuniserer med alle, ikke bare med leder
- Det er åpenhet om all informasjon som er relevant for teamet
- Man fanger opp, og tar hensyn til, hverandres sinnsstemning
Siden publiseringen av forskningen fra Google, har betydningen av psykologisk trygghet spredd seg til andre kunnskapsdrevne organisasjoner. I et forretningsliv med komplekse samarbeidsstrukturer og krav til innovasjon og effektivitet, så viser det seg altså at suksessfaktoren en så «myk faktor» som psykologisk trygghet.
Vil du vite mer om psykologisk trygghet og hvordan få virksomhetens team til å prestere enda bedre? Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kilder:
Amy Edmonson: The Fearless organization – creating Psychological Safety in the Workplace for Learning, Innovation and Growth
Charles Duhigg: What Google Learned From Its Quest to Build the Perfect Team, The New York Times Magazine
